Call for papers

I anledning Norsk Barnevernkongress i Bergen den 14. – 16. april 2021 inviterer vi praktikere, forskere og andre til å presentere relevant forsknings- og utviklingsarbeid i paralellsesjoner. Vi prioriterer presentasjoner som vil bidra til lokalt utviklingsarbeid.

Konferansen har fått tittelen «Et barnevern som nytter«. På konferansen presenteres nyere forskning om utfordringer for barnevernet, samtidig som blikket rettes mot metoder og modeller som kan gi barn og familier god hjelp.

Hovedtemaene på konferansen vil berøre blant annet:

  • Hvordan kan vi få til et samarbeid med barn og familier i krise?
  • Hvordan påvirkes familienes evne til stressmestring av vanskelige levekår?
  • Kan akuttsituasjoner håndteres mer skånsomt?
  • Hva forstår vi med kultursensitivitet i barnevernet og hvordan legge til rette for dette?
  • Hvordan kan barneverntjenesten og institusjonene utvikle et bedre omsorgs- og behandlingstilbud for barn og unge?
  • Hva har vi lært av barnevernets håndtering av korona pandemien?
  • På hvilken måte påvirker utfordringene oss som barnevernsarbeidere?
  • Hvordan kan vi løfte frem det som fungerer og lære av hverandre?

Bidrag til parallellsesjoner/abstrakts:

Abstrakts skal inneholde en beskrivende tittel og en beskrivelse av selve presentasjon. I tillegg ønsker vi en kort presentasjon av deg, hvor du jobber og din faglige bakgrunn, samt e-postadresse og telefonnummer. Abstrakt skal være på maks to sider.

Frist for innsending av abstrakt er: 1. september 2020.

Abstrakt sendes til: post@barnevernsambandet.no og merkes Abstrakt Norsk Barnevernkongress 2021.

Innsendte abstrakts vil bli vurdert av programkomitéen for Barnevernkongressen, og innsenderne vil få svar innen 1. november 2020.

Avviklingen av kongressen følger de til enhver tid gjeldende bestemmelser fastsatt av smittevernmyndighetene.

Kronikk i Vårt Land

Vår leder, Tor Slettebø, har publisert kronikk om familievernet i Vårt Land.

Les hele innlegget her:

Foreldre fratatt omsorg overlates til seg selv

I ny utredning om familievernet (NOU 2019: En styrket familietjeneste) foreslås det at foreldre fratatt omsorgen for barn ikke skal være en prioritert målgruppe. Et dårlig forslag som er helt i utakt med familienes hjelpebehov, og den kritikken Norge har fått via EMD, mener Norsk Barnevernsamband.

Ved utgangen av 2019 hadde barnevernet omsorgsansvaret for 8616 barn. Dette utgjør 26 prosent av barn og unge som mottar tiltak fra barnevernet. Høyesterett har nylig slått fast at etter norsk rett og etter den Europeiske Menneskerettskommisjonen at den overordnede målsettingen ved en omsorgsovertakelse er å oppnå gjenforening av barn og foreldre. Men målet kan oppgis dersom foreldrene er særlig uegnet, og når det har gått lang tid siden omsorgsovertakelsen slik at barnets behov for stabilitet veier tyngre enn hensynet til gjenforening.

Barnevernet har en krevende dobbeltrolle i arbeidet med omsorgsovertakelser. Først tar de fra foreldrene omsorgen for barn (ofte mot deres vilje) for så i etterkant bistå foreldrene med støttetiltak. Mange av foreldrene forstår ikke hvorfor barna ble tatt fra dem, og omsorgsovertakelsen oppleves ofte som et overgrep. Mange foreldre mangler tillit til barnevernet som de har opplevd seg krenket av, og ønsker derfor ikke å samarbeide.

Dette var bakgrunnen for at familievernet fikk i oppgave å etablere et frivilling oppfølgingstilbud til foreldrene. Selv om barnevernet har det formelle ansvaret for oppfølgingen av foreldrene, er det flere grunner til at selve oppfølgingen i mange tilfeller bør skje hos en annen instans. Familievernet har siden 2014 tilbud foreldre med barn under omsorg individuell støtte. Familievernets tilbud er ikke blitt systematisk evaluert, men doktorgradsarbeidet til Ellen Syrstad (VID vitenskapelige høgskole) tyder på at mange foreldre fratatt omsorgen for barn opplever god støtte og forståelse i møtet med familievernet.

Det er derfor med stor bekymring at det i en ny utredning om familievernet (NOU 2019: En styrket familietjeneste) foreslås å avgrense målgruppen for familievernet. Her foreslås det at familier, par og enkeltpersoner som ikke har barn eller som har voksne barn, ikke lenger skal inngå i familietjenestens kjernevirksomhet. Dette kan bety at foreldre med barn under omsorg ikke lenger skal inngå i familietjenesten kjernevirksomhet og at familievernets arbeid med foreldre som er fratatt omsorgen for barn ikke lenger skal prioriteres. Vi må huske at grunnen til at familievernet fikk et særskilt ansvar for å følge opp denne gruppen foreldre var at de ikke får tilstrekkelig oppfølging av barneverntjenesten.

Den Europeiske Menneskerettsdomstolen (EMD) har ved flere anledninger kritisert Norge for ikke å gi tilstrekkelig oppfølging til foreldre som er fratatt omsorgen for barna sine og for ikke å tilrettelegge for samvær. Mange offentlige utredninger og forskningsrapporter har også slått fast at oppfølgingen av foreldre etter at de er fratatt omsorgen for barn ikke er tilstrekkelig.

God oppfølging av foreldre fratatt omsorgen for barn er av stor betydning for barnets beste, både når målet er tilbakeføring av barn som er under omsorg, og når det gjelder å bedre foreldrenes situasjon når barna skal forbli under omsorg, men fortsatt ha samvær med barna. Vi håper derfor at beslutningstakere sikrer at familiekontorene vil videreføre sitt ansvar for å gi denne foreldregruppen støtte, hjelp og veiledning.

Tor Slettebø

Leder

Norsk Barnevernsamband