Parallelle sesjoner torsdag 18.september fra kl 10.30 til kl. 12.00

A1	Seksuell helse
	Grooming ”Jeg følte meg spesiell. Jeg hadde ikke trodd det gikk an å bli så grundig lurt” Om grooming – Hvordan får de det til? Hvordan voksne er i stand til å etablere kontakt med barn og unge for så å utnytte de seksuelt.Det er nødvendig å se nærmere på hvordan grooming- teknikken fungerer.  Hvorfor er noen unge så utforskende og seksuelt nysgjerrig og samtid så sårbare for seksuell utnytting?Normbrudd, omsorg- og spenningssøken og sjølskading er stikkord.	Anne Grytbakk Høyskolelektor ved Program for barnevernspedagogutdanning Høgskolen i Sør Trøndelag (HIST).
	Ungdom på institusjon og seksuell helse Traumatisert ungdom og seksuell helse Forskning fra Sverige viser at ungdom som er tvangsplassert på institusjon, har dårligere seksuell helse enn annen ungdom. Hvordan kan vi arbeide med seksuell helse uten å krenke og moralisere?	Anne Marie Pile Barnevernspedagog med videreutdanning om tiltak mot vold i nærerelasjoner, sexologisk rådgiver og journalist. Næromsorg Sør.
A2	Faglige rammer for institusjonsarbeid
	Barnevernsfaglig arbeid som plattform for barnevernet? Sosialpedagogikk og sosialt arbeids teori er henholdsvis barnevernspedagogenes og sosionomenes teoretiske utgangspunkt. Sosialfaglig arbeid brukes som en felles betegnelse på arbeidet som de gjør med utsatte barn og unge og i arbeidet i barnevernet. Gir dette en god nok forståelse og retning for barnevernstjenestens arbeid og miljøterapi?	Inge Kvaran Førsteamanuensis Program for barnevernspedagogutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag
	Hva sier de unge selv om å bo på institusjon? OSF Brusetkollen er en ideell privat barneverninstitusjon som har over 90 års erfaring med institusjonsdrift. Vi har vi gjennomført et fagutviklingsprosjekt der vi  dypdeintervjuet 19 ungdommer som har vært plassert på Brusetkollen i perioden 2004-2013. Det er også gjennomført intervjuer med foreldre og samarbeidspartnere. Nyttig informasjon er framkommet og vi ønsker å dele denne.	Elin Flatebø Assisterende institusjonssjef ved Brusetkollen
A3	Metodikk i møte med plasserte barn
	Relasjons- og stabiliseringsarbeid med traumatiserte barn som lever i institusjon. Nyere traumeforskning viser at relasjonsbygging og stabilisering er et sentralt arbeid med traumeutsatte barn og ungdom. Hvordan kan miljøterapeuter legge til rette for godt stabiliseringsarbeid? Kan stabiliseringsarbeid bli en utfordring for miljøpersonalet når traumeutsatte barn og ungdom har kontakt med foreldre som har utsatt dem for traume?	Kristin Dahl Klinisk barnevernspedagog med master i familieterapi og systemisk praksis.
	Tilknytningsorientert miljøterapi Vi ønsker å bidra med å presentere fagutviklingen som foregår i Bakkehaugen barnevernsenter (BHS/BFE) i Barne- og familieetaten (BFE).Tenkningen er basert på forståelsen av tilknytningsorientert miljøterapi som har vokst frem etter samarbeidet mellom BHS og prosjektleder Are Skoglund iProsjektet «Barnevern for psykisk helse» som startet opp i 2006.	Lene Amble Psykolog  ved Bakkehaugen barnevern senter (BHS)Are Skoglund Psykologspesialist Barne- og familieetaten (BFE)
A4	Barnevernet i et minoritetsperspektiv
	Barnevern i et minoritetsperspektiv Gjennom videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv er det samlet inn kasus der sosialarbeidere beskriver problemstillinger knyttet til arbeid med etniske minoriteter. Disse belyser sentrale utfordringer barnevernsarbeidere stilles ovenfor i sin praktiske hverdag og er vårt utgangspunkt for å diskutere barnevernets omsorgspraksis og kulturalisering i barnevernsarbeid.	Ketil Eide Førsteamanuensis, Høgskolen i Telemark)Marianne Rugkåsa Førsteamanuensis,Høgskolen i Oslo og Akershus)
	Taushet er gull? Hvorfor er det vanskelig å oppfatte og møte behovene hos enslige mindreårige asylsøkere i barnevernet? I vårt arbeid som psykologer ved omsorgssentrene for EMA ser vi at denne gruppen ofte fremstår som og blir oppfattet som ressurssterke og mestrende ungdommer. Samtidig viser forskningen at det er en gruppe som rapporterer høy symptombelastning flere år etter ankomst. Hva er årsaken til denne diskrepansen, og hvordan kan vi møte behovene til disse barna bedre?	Jessica Harnischfeger og Vilde Bjørlo Øien Psykologer ved enhet for psykologtjenester EMA, Bufetat region Øst
A5	Kunnskapsutvikling i barneverninstitusjoner
	Når ungdom veileder studenter: Erfaringer fra prosjektet Ungdom som medveileder Kan studenter som er i praksis underutdanning lære noe av klienter i barnevernet? Vil det å være veiledere for studenter skape nye utviklingsmuligheter for ungdom som bor på ungdomshjem? Disse spørsmålene var sentrale i prosjektet Ungdom som medveileder og i dette innlegget presenterer og diskuterer erfaringer fra prosjektet.	Anne Jansen (førsteamanuensis) Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA)Terje Stenseng Bakkehaugen barnevernsenterBjørn Olsen Bakkehaugen ungdomsinstitusjonHanne Ugelstad Bakkehaugen ungdomsinstitusjonMarit Johansen HiOA
	Hvordan oppnå kunnskapsutvikling når kunnskapen sitter i veggene? Mye av arbeidet i barnevernet har de siste årene vært forsøkt sterkere forankret i evidensbaserte metoder. Likevel kan det se ut som mye av arbeidet fremdeles er preget av praktisk og erfaringsbasert kunnskap. Vi har spesielt vært opptatt av hvordan vi kan få tak i og videreføre den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes i institusjonene. Ja, er det fortsatt rom for denne typen kunnskap i det daglige arbeidet? Problemstillingen er «Hvordan kan vi oppnå kunnskapsutvikling når kunnskapen sitter i veggene»? I drøftingen av resultatene fra vår studie, vil vi spesielt ha et lederfokus på mulighetene for kunnskapsutvikling i institusjonsbarnevernet.	Kjell-Åge Gotvassli Professor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Hint)Inger-Lise G. Augdal Teamleder ved Stjørdal UngdomssenterBerit Rotmo Virksomhetsleder ved Rostad Ungdomshjem
A6	De minste
	Kunnskapsgrunnlaget for et moderne spedbarnsbarnevern	Marit Bergum Hansen Avdelingsleder ved RBUP Øst og Sør
	Fokus på spedbarn i barneverntjenesten. Gode metoder for å få frem det sårbare barnets stemme. Erfaringer fra sped- og småbarnsteamet til Kristiansand barneverntjeneste.	Hilde Kloster og Birgitte Løvoll Barnevernkuratorer ved barneverntjenesten i Kristiansand.
A7	Ansatte og ledere i barneverntjenesten
	Suksessfaktorer i barnevernets samarbeid med barnehager om tidlig innsats Presentasjon av kvalitativ studie som omhandler ledelse av samarbeid og kapabilitetsutvikling mellom barnevern og barnehage som virkemiddelfor implementering av tidlig intervensjon (TI).  Tre fokusgruppeintervju med barnevernledere og barnehagestyrere,  fulgt opp med en survey.Foreløpige funn vektlegger både struktur, kompetanse og kultur, med hovedvekt på gode relasjoner.	Torill Moe Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord Trøndelag ( HiNT)
	Stress og psykososiale belastninger: En målrettet intervensjon blant ansatte i barneverntjenesten. 550 norske barnevernansatte har deltatt i en undersøkelse hvor tilfredstillelse i jobben, symptomer på utbrenthet, emosjonell utmattelse og sekundærtraumatisering måles. Halvparten av deltakerne har fått et kurs og et mål er å undersøke hvorvidt kursing og opplæring knyttet til stressmestring og forberedelse, har en effekt på de involvertes stressnivå.	Gunn Astrid Baugerud PostdoktorUniversitetet i Oslo Psykologisk Institutt,Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (Ekup)
A8	Overgang til unge voksne – langsiktig arbeid
	Overganger til voksen alder for unge voksne med barnevernserfaring. Noen resultater fra prosjektet ”Barnevern i Norge 1990 – 2010” Hvordan går det med unge voksne med barnevernserfaring som vi første gang undersøkte i 2005 når de hadde fått fire år til på seg i forhold til utdanning, inntekt, sosialhjelpsmottak og arbeidsledighet. Dette er svært interessant fordi vi har fått bekreftet en hypotese om at noen med barnevernsbakgrunn ser ut til å komme etter når de får mer tid på seg – andelen som hadde oppnådd gode overganger til voksenlivet i forhold til vår definisjon var nemlig nesten doblet i løpet av de fire årene fra 2005 til 2009. Vi vil gjerne diskutere disse resultatene i forhold til situasjonen innad i barnevernsutvalget, og når det gjelder sammenlikninger med unge voksne uten barnevernserfaring.For det andre vil vi gjerne presentere noen analyser av en ganske liten del av barnevernsutvalget, nemlig de som etter hvert har blitt foreldre selv og har fått barn som mottar barnevernstiltak. Dette blir nye analyser som ikke er med i rapporten vi straks lanserer.	Elisabeth Backe-Hansen Forsker ved NOVAChristian Madsen Forsker ved NOVA
	Mitt Liv. Biografisk arbeid med barn – å lage en livsbok Både FNs barnekomite og Prop 106 anbefaler å bruke livsbok. Å sikre barns medvirkning er viktig og nødvendig, men da må barnet/ungdommen få informasjon om sitt liv og hvorfor de ikke kan bo sammen med sine foreldre. Biografisk arbeid med barn er en metode for å hjelpe barn som har begrenset tilgang til sin historie og få en oversikt og forståelse for egen bakgrunn. Det kan være barn i fosterhjem eller institusjon, barn som er adoptert eller andre med liten eller ingen kontakt med sine biologiske røtter.Biografisk arbeid er systematisering av egen historie som bidrar til bedre forståelse for årsaker og sammenhenger, slik at man vet hvorfor man er, og forsone seg med sin egen historie.Biografisk arbeid gir forståelse over sammenhenger mellom fortid, nåtid og fremtid og kan dermed øke positive forventninger til framtiden og til egen mestring.En måte å arbeide biografisk med barn på er å lage en livsbok.	Tove M.S Wahlstrøm Generalsekretær Norsk Fosterhjemsforening
A9	Akuttarbeid i kommunen og institusjon – 2 innfallsvinkler
	Film : Fredag ettermiddag	Lena Steimler Manusforfatter og prosjektleder for filmkonseptet Fredag ettermiddag
	Akuttbarnevernet – kan et standardisert akuttarbeid gi bedre tjenester til barn og unge?Sesjonen innledes med resultater fra en ny rapport om akuttarbeid i kommunalt barnevern.Presentasjon av filmkonseptet Fredag ettermiddag – en novelle og refleksjonsfilm om en akutt barnevernsak.Med utgangspunkt i rapporten og filmen vil vi argumentere for behovet for et standardisert akuttarbeid	Unni Nygaard Seniorrådgiver, Bufdir
A10	Barnevernet innenfra og utenfra – et barnevern som bryr seg?
	Hva er et barnevern som bryr seg? Erfaringer fra barnevernsbarna selv LFB ønsker å formidle erfaringskunnskap om hva som skal til for at barnevernsbarn opplever et barnevern som bryr seg om dem fra bekymringsmelding til ettervern. Hva skal til for at barnevernsbarn i etterkant vurderer sin erfaring fra barnevernet som god? Og, hvordan kan barnevernet utgjøre en positiv forskjell i et barns liv?	Maria Reklev Organisasjonssekretær LFB.Landsforeningen for barnevernsbarn
	Konkurranseutsetting til barn og unges beste? Knapphet på tid og konkurranseutsetting av barneverntjenester er mitt fokus i dette foredraget. På hvilken måte er lovens intensjon om medvirkning og kunnskap om helsefremmende psykisk arbeid forenlig med intensjonene i anbudsprinsipper og konkurranseutsetting med tanke på nødvendig hjelp og omsorg til rett tid – til barnets beste!	Audhild Hjellup Lønne Sosiolog og forfatterJobber med beredskapshjem/besøkshjem
A11	Relasjon og kunnskap som grunnlag for endringsarbeid
	Theraplay – relasjonsbasert teori Theraplay er en relasjonsbasert terapi for barn og foreldre. Intervensjonen er basert pålek, følsom berøring og gledesfylt samhandling, og tar utgangspunkt i naturlige mønstre av sunne interaksjoner mellom foreldre og barn. Målet er å styrke tilknytning, regulereaffekter og utvikle et gjensidig synkronisert samspill mellom barn og voksne. Metoden blir brukt i forhold til barn og unge med sosiale, følelses-, utviklings- og atferdsmessigevansker.Theraplay tar utgangspunkt i tilknytningsteori og neuroaffektiv utviklingspsykologi.	Ellen Stenrud Klinisk sosionom ansatt ved Nic. Waal, Hege Wærner Klinisk barnevernspedagog ansatt i Familieteam/barneverntjeneste)Vi står bak introduksjon av Theraplay i Norge.
A 12	Barnevernet utvikles i samarbeid med unge	Utgår

strong