Parallelle sesjoner torsdag 18.september fra kl. 13.30 til kl. 15.00

B1

Digital verden

 
Farlige, fantastiske internett – digital oppvekst og barnevernets utfordringer
Kommunikasjon gjennom sosiale medier har i stor grad blitt en arena som ivaretar barn og voksnes emosjonelle og fysiske behov. Forstår vi egentlig hva som foregår?Behovet for umiddelbar respons gir uante psykologiske og barnevernfaglige utfordringer. Er det fare på ferde eller vil det gå seg til?
Kaja Hegg
Sosiolog og rådgiver i Redd BarnaAnne Grytbakk
Barnevernspedagog, Høgskolen i Sør Trøndelag (Hist)
Nettsamvær til besvær?
Hvordan se barnets behov midt i raske endringer i digitale kontaktflater Internett- og mobilrevolusjonen skaper helt nye utfordringer i det å følge opp samvær mellom barn under offentlig omsorg og biologiske foreldre.I praksis har mange biologiske foreldre og barn langt mer kontakt enn det samværsordningen tilsier. Kontakten skjer, ofte kontinuerlig, gjennom bruk av sosiale medier, Skype og andre kommunikasjonsAPPer.
Kaja Hegg
Sosiolog og rådgiver i Redd Barna

B2

Aktivitet og mestring i møte med barn og ungdom

 
Hvordan kan musikk brukes til å støtte ungdommers utvikling under og
etter plassering i barnevernsinstitusjon?
Dette innlegget tar utgangspunkt i eksempler fra praksis som viser hvordan ungdom bruker musikk for å utrykke følelser, skape kontakt med jevnaldrende og snakke med voksne. Aktiviteter som sangskriving, revy og musikkteknologi demonstreres gjennom lytteeksempler og bilder.
Eksmeplene viser hvordan musikken er en del av måten ungdommer
konstruerer identitet og skaper seg viktig tilhørighet til felleskaper.
Viggo Krüger
Aleris ungplan og Griegakademiet Universitetet i Bergen (UIB)Har erfaring med barn- og ungdomsarbeid fra skole, psykisk helse og barnevern. Krüger disputerte i 2012 med avhandlingen Musikk-Fortelling-Fellesskap, en kvalitativ undersøkelse
av ungdommers opplevelse av musikkterapi.
Det må ta den tid det trenger, ikke sant?
Med kunstens sprengkraft som katalysator, påsatt følelsesintelligente briller som leser helheten, fanger opp impulsene, smører og infiltrer den følsomme hjernen, beveger sansene og knytter allianser gjennom intersubjektiv kunstanalog relatering. Motivert av den vitale, medskapende og kaos-navigerende, gode nok sosialarbeider i det potensielle rommet.
Man kan ikke gi mer enn man har, men alikevel lære av kunsten.
Om neuroaffektiv tilknytningsteori, kreativitet og miljøterapi.
Tom Lasse Virik
Daglig leder ved Kunstprosessen, Sandefjord.Barnevernpedagog med videreutdanning innen bedriftsøkonomi, kriminologi, sosiologi, pedagogikk, sosialt arbeid og kunst.

B3

Innovativt arbeid i barnevernet

«Jakten på mestring»
For noen år siden strevde Stokke barnevernstjeneste med en plutselig økning i antall saker, en opplevelse av at det var få tiltak å velge mellom og at tiltakene sjelden skapte varig, god endring i familien. Barneverntjenesten kom ofte altfor seint inn i sakene og møtte dermed familier som burde ha fått hjelp på et mye tidligere tidspunkt. Dette skapte en frustrasjon og fortvilelse blant de ansatte og ble starten på Stokke sin jakt på mestring. En jakt som har skapt mange innovative suksesshistorier som vi ønsker å dele med dere.
Lina Aatif
Barnevernleder, Stokke kommune
Mitt Liv, et utviklingsarbeid i 15 barnevernstjenester

I det 3-årige utviklingsarbeidet Mitt Liv, er barnevernstjenester «motorkommuner».
15 små, store og interkommunale barnevernstjenester deltar, fra alle deler av landet.
Hva skjer når saksbehandlere og unge i barnevernet, sammen utvikler verdier og arbeidsmåter?
Her deles erfaringer, råd og konkrete ideer. Fra i høst vil flere kommuner knyttes til.
Målet er at barnevern som samarbeider med barn og unge i alle faser av arbeide
BarnevernsProffer sammen med barnevernslederne

B4

Skole og barnevern

 
God skole er godt barnevern – Er det på tide med et paradigmeskifte i norsk barneverns holdninger og praksis i arbeidet med skole og utdanning?
Gjennom anbefalingene i sluttrapporten «Høye forventninger – hvordan bedre skoleresultatene og utdanningssituasjonen for barn og unge i barnevernet?» ønsker Bufdir å vise at det er behov for ny tenkning og holdningsendring for å bedre skoleresultatene til barn og unge i barnevernet. Ulike innsatser/tiltak i arbeidet med å styrke skoleprestasjonene til barn og unge i barnevernet vil bli presentert.
Janne Hauge
Seniorrådgiver, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Ny i landet og mye å lære, strekker tiden til? Bosetting- og skoleoppfølging av enslig mindreårige flyktninger
Økt innsikt i hvordan barneverntjenesten, med helhetlige tilbud fra flere instanser som også inkluderer ettervernstiltak, kan bidra til endring og utvikling for enslig mindreårige flyktninger i tiden etter bosetting i kommunen.
Hanneke Ørne Bruce
Fungerende teamleder ved Byomfattende senter for enslige mindreårige flyktninger.(Bymif) Oslo Kommune

B5

Familiehjem

 
Heggelimodellen – mer enn et fosterhjem
Vi vil drøfte hvorfor noen barn trenger et opphold på Heggeli barnehjem før de kan flytte i fosterhjem. Vi vil vise hvordan det jobbes med å gi barna en opplevelse av sammenheng i egen historie og eget liv, ved hjelp av lange og stabile relasjoner. Et godt samarbeid med barnets foreldre og øvrige nettverk står sentralt i vårt arbeid. Vi har basis i trygghetssirkelen (Circle of Security, CoS), og holder også innføringskurs i CoS for våre fosterforeldre (familiebaser).
Aase Marie Hellerud og Elisabeth Haugseth
Begge familiebasekonsulenter ved Kirkens Bymisjons Barneverntiltak, Heggeli barnehjem og familiebaser.
Den røde tråden – systematisk familiehjemsarbeid. Fra kaos til utvikling.
Sentralt i vår arbeidsmetodikk står veiledning, dette er traumebevisst omsorg, trygg base og bruk av analyse- og framdriftsverktøy.
Vi ønsker å presentere analyseverktøyet vårt og hvordan vi bruker dette til langsiktig og strukturert arbeid for å styrke omsorgen og endre ungdommens atferd gjennom oppholdet i familiehjemmet. Arbeidsmetodikken har vist seg vellykket, bl.a. ved at det er høy score på tilfredshetsmålinger fra ungdommene og fra familiehjemmene. Det er også lav bruddprosent og få ikke-planlagte flyttinger i tiltaket.
Geir Arne Sunde
Avdelingsleder for familiehjem
Buskerud Ungdomshjem

B6

Kunnskapsgrunnlag for beslutninger, tiltak og medvirkning i barnevernet

 
Hvordan brukes utviklings psykologisk kunnskap i beslutninger tatt av barnevernet?
Idette innlegget ønsker vi å diskutere hvilken sammenheng det er mellom kunnskapen om barns utvikling, slik den er reflektert i resultat fra psykologiske tester, og de anbefalinger som gis og tiltak som iverksettes for barn i barnevernet.
Else-Marie Augusti
Postdoktor Enheten for kognitiv utviklingspsykologi (EKUP)
 «Jeg trenger et sted jeg kan vær trygg; ikke en bunke avtaler…..»
Barn og unge er aktører i egnt liv. Deres forståelse av plasseringen, samtalen og tiltak som avlasting, MST, ART kan ha betydelig rolle for effekten. Hvordan tenker vi rundt og jobber vi med det? Hvor stor plass får barn og unges mening i en verden som krever evidens?
Olav Sanness Vika
Studieleder for barnevernspedagogene i spesialistutdanningen
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør

B7

Undersøkelser, kartlegging og vurderinger

 
Barnevernundersøkelsen – utfordringer og muligheter
Barnevernets undersøkelse er brukermedvirkning en grunnleggende
verdi, samtidig som barneverntjenestens makt er åpenbar. Dette er bare
en av mange dilemma saksbehandlere kan oppleve i gjennomføringen av
sine undersøkelser. I vår workshop vil vi snakke om hvordan
brukermedvirkning kan komme til uttrykk i en særlig maktkontekst og
også hvordan ulike dilemma utfordrer den enkelte saksbehandler.
Hilde Aamodt
Stipendiat, NOVAMarianne Buen Sommerfeldt Prosjektmedarbeider ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
BEHOVSPROFIL  – et verktøy i matchingsprosessen ved valg av fosterhjem
BEHOVSPROFIL er et verktøy for sammenfatning av  barnets vurderte behov for omsorg og utviklingsstøtte og de framtidige fosterforeldrenesnødvendige omsorgskompetanse, ferdigheter og rammebetingelser.BEHOVSPROFIL er et hjelpemiddel ved vurderingen av best egnet tilbud,  planleggingen av intervju med vordende fosterforeldre, samt  vurdering av støtte og rammebetingelser.
Irene Wiedswang
Teamleder/fagkonsulentCecilie Kjelling
Fagkonsulent Fosterhjemtjenesten
Barne- og familieetaten Oslo kommune

B8

Samarbeid med barn og ungdom-medvirkning og deltagelse

 
Ungdommers erfaringer med medvirkning og deltakelse i barnevernet
Presentasjonen vil ta utgangspunkt i foreløpige funn fra mitt doktorgradsarbeid og fokusere på ungdommers opplevelse av brukermedvirkning og deltakelse i kontakten med barnevernet.
Veronika Paulsen
PhD- stipendiat ved  NTNU i Trondheim.
Barnesamtalen DCM
Den dialogiske samtalemetoden (DCM) er utviklet av Kari Gamst og Åse Langballe og videreutviklet for bruk i barnevernet i samarbeid med Bydel Sagene. Vi vil fokusere på:Bakgrunn for metoden: Hva er barnesamtalen?Teorigrunnlaget. Krav om å snakke med barnOm metoden: Oppbygning- 8 faser.Viktige kommunikasjonsprinsipper. Lagene i samtalen- handling, kontekst, opplevelseImplementering av metoden: Opplæring på Sagene barneverntjeneste. Trainer-trainee modell. To opplæringsløp – opplæring i metoden og kurslederopplæring. Samarbeid mellom bydelene og Barne- og familieetaten. Vedlikehold av metoden. Fagnettverk – samlinger for de som har fullført kurslederopplæringenErfaringer:  Barnet blir mer synlig/styrket barneperspektiv.Barnesamtalen som arbeidsmetode kan avdekke omsorgssvikt tidligere.Barns fortellinger forplikter i større grad til handling.Ulike dilemmaer knyttet til bruken av metoden
Siv Anne Dimmen er barnevernpedagog og jobber i Barne- og familieetaten med fag og kompetanseutvikling for barneverntjenestene. Hun har ansvar for koordinering av opplæring i Barnesamtalen DCM.Joachim Lie Aarud er barnevernpedagog og jobber som barnevernkonsulent ved Sagene barneverntjeneste. Han er kursleder i Barnesamtalen DCM.

B9

Foreldreskap og ettervern for barn som må flytte fra foreldrene sine

 
God oppfølging – gjør veien lettere!
Barnevernlovens paragraf 4-16 handler om oppfølging av barna etter en omsorgsovertakelse – og deres foreldre.
Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) er en interesse- og støtteorganisasjon for foreldre som har barna sine plassert av barnevernet (www.barnevernsforeldrene.no).
De har mye erfaring når det gjelder barneverntjenestens oppfølging av dem som foreldre og sine barn, og vil presentere innspill til god oppfølging av foreldre etter plassering.
Kathrine Seim
Leder av Organisasjonen for  barnevernsforeldreBenedikte Breivik er nestleder i OBFHege Sundt er prosjektleder
Tid for ettervern.
Sosialarbeidere i NAV og barneverntjenesten sine vurderinger om oppfølging av barnevernsungdom mellom 18 og 23 år. I analysen av deres vurderinger fremstår ulike logikker for tenkningen om ettervern. Hva betyr det for barnevernsbarn å møte en offentlig forvaltningslogikk til forskjell fra en privat omsorgslogikk er spørsmål som drøftes. Gir det tid for ettervern?
Inger OterholmFørstelektor ved Diakonhjemmet  Høgskole, Oslo

B10

Vold, overgrep og konflikter – utviklingsområder for barnevernet for å sikre fokus på barna

 
Barnefordelingssaker – ikke barnevernets bord?
Barnefordelingssaker med høyt konfliktnivå er et ganske nytt saksfelt for barneverntjenesten, og våre studenter får ikke  tilstrekkelig kunnskap om dem per i dag. Disse sakene er vanskelige å håndtere for barneverntjenesten. De reguleres etter to ulike regelverk: lov om barn og foreldre og lov om barneverntjenester der barneverntjenesten kun har myndighet etter den siste, og samtidig må forholde seg til rettskraftige avgjørelser fra domstolene i samværssaken mellom foreldrene. I 2012 – 2013 var jeg prosjektleder for et NOVA-prosjekt som gjaldt høykonfliktsaker med bekymring om vold eller overgrep under utøvelse av samvær etter barneloven. Jeg ønsker å presentere rettsregler, dilemmaer og funn fra prosjektet.
Elisabeth Gording Stang
1. amanuensis dr. Jur ved
Høgskolen I Oslo og Akershus
Barn utsatt for vold og seksuelle overgrep: Barnevernets balansekunst i gråsonen mellom barnevern og politietterforskning.
Ansatte på Statens Barnehus Oslo har siden oppstart i 2009 tatt imot over 2500 barn til dommeravhør i saker der politiet etterforsker vold og overgrep mot barn. Vi samarbeider med politi, rettsvesen, barnevern, psykisk helse med flere. Vi kan tilby kartlegging og behandling for barn og deres omsorgspersoner i etterkant av dommeravhør.Barnehuset er i en posisjon der vi får innblikk ibarnevernets arbeid, og erfarer hvordan godt samarbeid mellom barnevern og politi kan styrke barns rettssikkerhet. Barnevernets tilstedeværelse på barnehuset under dommeravhør er sentral i mange saker. Vi ønsker å dele erfaringer og komme med praktiske eksempler og problemstillinger i en konstruktiv erfaringsutveksling. Når har barnevernet tilstrekkelig informasjon til å anmelde til politiet? Kan barnevernet vente på politiet? Kan barnet vente på barnevernet? Hvordan styrke barns rettssikkerhet gjennom godt samarbeid? Hva kan barnehuset bidra med?
Marit Bergh
BarnevernpedagogMarianne Larsen
Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleieBegge ansatt ved Barnehuset i Oslo

B11

Ulike former for foreldreskap og barneperspektiv

 
Utviklingshemming og foreldreskap – om foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser i barnevernet.
Problemstilling: Vil foreldreveiledningsprogrammet PYC kunne gi tilpasset veiledning til familier hvor foreldrene har kognitive funksjonsnedsettelser?Vårt prosjekt har som hovedmål å oversette, prøve ut og kvalitetssikre det forskningsmessig validerte foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC) som er utviklet i Australia, og tilpasset foreldre med kognitive funksjonsnedsettelser. Prosjektet er sterkt forankret i praksis, og hovedfokus er hvordan man kan møte disse foreldrene der de er utfra sine kognitive evner, for å kompensere for manglende omsorgskompetanse og forebygge omsorgssvikt.
Ellinor Young
Høgskolelektor ved Høgskolen i TelemarkAnne Thronsen
Høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark
Surrogati – til beste for hvem?
Surrogatihandel har uante følger for barna og et vell av etiske problemstillinger. Surrogati er et nytt og aktuelt tema, også for barnevernet. Som barnevernarbeider har jeg førstehåndserfaring med de konsekvenser denne globale handelen kan få. Et fokusert barneperspektiv bør i sterkere grad inn i en debatt som til nå i liten grad har omtalt barnas behov. Fravær av lovreguleringer gir muligheter for misbruk av barn. Hvordan vil kommende lovverk ivareta barnets behov?
Berit Skauge
Daglig leder ved Barnevernvakta Trondheim kommune